mandag 6. april 2020

Påskekrim 2

Den mørke mannen  
  
Det var en stormfull natt i Sandefjord. I en gate som het Tordengata bodde en gutt som het Anton. Han var 12 år og bodde i ett hus ved siden av en mørk skog. Skogen het Hyleskogen fordi det sies at på natta kommer det hyl fra skogen rett etter midnatt. Det sies at det er en legende om en mann som ble forlatt når han var fire år gammel av familien sin og at han har klart seg på egenhånd helt fram til nå på snegler og bær. Mange sier at foreldrene var mordere og at han har den samme innstillingen i hodet, nemlig at han må drepe for å leve. Anton synes at det er en skummel historie og det gjør bestevennen hans Karl også. Karl bor ved siden av Anton og de elsker å spille Playstation og fotball sammen.   

I natt fikk ikke Anton sove, han drømte om den skumle skogen et stykke borte for huset hans. Han lå og tenkte på skrik, hyl og mennesker som løp fra et eller annet som følte etter dem. Det var lørdag, men det var lyn og torden ute. Anton sto opp og lagde frokost til familien sin. "Nei men lager du frokost til oss!" sa moren til Anton glad. Så kom lillesøsteren og faren hans, lillesøster hoppende mens faren kom gående bak og hadde vont i ryggen. "Anton lager bacon!" skrek lillesøster glad.  

Mens de spiste så Anton ut på det stormfulle været og deretter på den mørke skogen. "Ikke noe vær for fotball dessverre" sa moren hans. Anton tenkte at hun for så vidt hadde rett, så han tenkte på andre ting han kunne gjøre. 
"Jeg går bort til Karl like vel jeg", sa Anton. "Det er greit", sa hun. Anton tok på seg en regn jakke og en lue. "Ha det bra", 
 sa de til han før han gikk ut. Regnet pisket mot fjeset hans mens han gikk bort over til huset til Karl. Han ringte på døren etter hvert åpnet Karl opp. "Hei" sa de til hverandre. "Kom inn" sa Karl. Etter 5 minutter satt de på rommet til Karl og spilte rocket League. Da fikk Anton en melding av moren det sto "Vi er på handle tur:) pass på lillesøster". Søren tenkte  
 Anton må jeg hjem allerede.  

Akkurat da hørte de et skrik fra huset til Anton, det var lillesøster! Før Anton rakk å tenke seg om løp han ut av huset med Karl hakk i hel, han kom akkurat tidsnok til å se en svart van med sotede vinduer kjøre ut av oppkjørselen. Han hørte dunking fra bakdøren det måtte være lillesøster! Døra sto på vit gap og han så en knust potteplante på gulvet inne. De sto lenge å så redde på hverandre uten å si noen ting. Til slutt sa Karl "vi er nøtt til og følge etter eller hva? Det er jo lillesøsteren din." Det var lang pause til før Anton sa med skjelvende røst "ja vi må nok det." Så løp de etter vanen, etter langt og lenge stoppet vanen… utenfor hyleskogen.  

Anton og Karl vekslet blikk før de spratt bak en busk i det en mann kom ut av vanen. "Jeg har en dårlig følelse om dette", sa Anton. "Jeg også, men vi gjør det hva", sa Karl. "ja" sa Anton. Mannen som gikk ut av vanen åpnet bak dørene og ut av de spratt lillesøster og prøvde å løpe vekk fra mannen, han tok henne igjen "du burde ikke gjøre det igjen!" sa mannen. 
Anton fikk tatt en skikkelig titt på han mens han løp etter lillesøster. Mannen var kraftig oppbygd men det så han fra lang avstand men han hadde et arr over det ene øyet og var kledd i svart med et tørkle foran munn. Men så tok mannen lillesøster, så seg til alle kanter, før han gikk inn i skogen mens han leide lillesøster skrikene inn med et fast grep. Guttene løp etter uten en lyd for og ikke bli sett. Plutselig snudde han seg! Anton og Karl spratt ned i en busk, de rakk akkurat å ikke bli sett, fordi mannen bare snudde seg til bake å gikk videre. 

De så at lillesøster ble bundet fast til ett tre, stakkars lillesøster. Men så sa mannen "jeg går nå, vent på Bill Corvus!" Så lo han og gikk videre til vanen og kjørte vekk. Når vanen var ute av syne løp de til lillesøster som gråt stille. Når hun så opp så hun kjempelettet ut, redd og engstelig. "Hjelp!" sa hun med skjelvende stemme. "Ja da, vi gjør det nå" etter hvert som de omsider fikk henne løs sa de i kor "vi må ut" men ingen viste veien ut de hadde gått seg vil! 
"Vent har ikke vi mobiltelefon i rygg sekken?" sa Karl. Anton tok ut mobilene men begge var ut ladet. 
"Dette her er ikke bra" sa Anton la oss bare prøve å løpe så vi kan finne et sted vi kan gjemme oss" sa Karl. 
"Vent du vet han Bill Corvus" sa Anton litt forsiktig "hva hvis han er legenden om den forlatte mann" sa Anton livredd. 
"Fy Søren det kan hende" sa Karl, hvit i fjeset . Lillesøster bet negler, og sa "så hvorfor løper vi ikke?"  

"Jo det gjør vi" sa Karl. Så løp alle så fort de kunne. Omsider fant de en gammel koie dypt inne i skogen. 
"Jeg går inn og ser hva som er der inne" sa Anton. Han gikk inn og så ett bord med to poteter. 
"Hva er dette?" sa Karl og lillesøster som hadde fulgt etter. "Jeg vet ikke helt jeg" sa Anton. 
"Anton hadde ikke du en lader i sekken?" spurte Karl. "Det er jo ikke stikkontakt her da" sa han oppgitt. 
"Bare gi meg den" sa han. Anton rekte laderen til Karl som puttet den ned inn i poteten. Før han koblet den til  
Telefonen sin og den fikk strøm! "Yes!" sa Karl før han ringte 112 og sa hvor vi var når han hadde lagt på skjedde noe jeg ikke kommer til å glemme. Det dunket på døra! Alle tre spratt inn i et skap da døra gikk opp in kom en høy mann med rufsete hår. Han hadde masse muskler og kniv i lommen. Det var Corvus! Og han så poteten på bakken. Han plukket den opp og snudde seg rundt mot skapet de var inni! Men da hørte de en høy sirene og så spratt tre politimenn rett gjennom 
Vinduet og tok tak i Corvus og holdt han fast. Corvus tok kniven fra lomma men politimennene holdt han fast. Men Corvus var sterk og satt kniven inn i siden på en politimann det rant blod ned fra siden hans og ut av munnen!  
Politimannen som ble stukket tok en pistol ut av lommen og så hørte de ett skudd så var det stille. 

Anton satt hjemme og spiste å leste i avisen fire dager senere. Det sto om Corvus og om ting om han. 
Dette sto det: Bill Corvus ble oppvokst av to mordere. De forlot han når Corvus var fire år gammel og han har klart seg selv i skogen etter det i 23 år det viser seg at han har drept folk før og det er dødsstraff fordi han er farlig og uten oppdragelse. Han døde i et forsøk på å ta livet av tre politimenn og tre barn. Barna regnes som helter etter denne hendelse. Anton satt og tenkte på alt som skjedde, men nå var det over. 

Skrevet  av Johan Berg Ulstad

fredag 27. mars 2020

Påskekrim

                   

Masken 
  
Mitt navn er SomiJeg skal fortelle deg om hvordan det hele startet ….. hvordan jeg Somi Chan ble innblandet med masken …. Det hele startet  videregående ..(5 år tilbake 
-Ny skolenytt liv! Håper jeg i hvert fall, jeg ville ikke at det skal ende opp  den samme måten som skjedde  Bridge videregåendeNok om det! La oss tenke positivt! ( 5 år seneresom du kan se  har jeg alltid vært en positiv jente.(5 år tilbake)   
-WOW, jeg hadde hørt at denne skolen var stor, men jeg visste ikke at den var sååååå STOR! Skoleklokka ringte inn, og jeg begynte å  inn. Med en gang jeg gikk inn fikk jeg øye  en mistenksom jente. Hun hadde lyst grått hårog en skikkelig rar maske  
seg. Jeg tenkte at dette bare var en tradisjon eller noe sånt i Japan, som jeg bare ikke visste om. Jeg hadde jo nettopp flyttet hit. Jeg hadde fått et nummer av rektoren, det måtte nok være nummeret til skapet mitt. Jeg gikk bort til skapetog  at alle sto i en klynge. Det  ut 
som de var redde for noe eller noe såntJeg ble nysgjerrig og gikk bort.
Kanskje også dette kan være en mulighet for meg å  venner. Da jeg gikk bort til dem, forsvant de bare, alle løp sin vei.  – H-hva iskremte jeg dem?- men det var da jeg  at det var ikke meg de ble skremt av, det var henne jenta fra tidligere, henne med den masken! 
  
Jeg ble  klart skremt av det siden det kom  brått på.  Men kanskje jeg kunne introdusere meg selv for henne. Hun  ganske kald ut. Jeg var litt redd for å introdusere meg selv, men jeg gjorde det likevel.  - HeiJeg heter Somi Chan, hva heter du? Kanskje vi kan være venner!- sa jeg energisk. Noen ganger kan jeg
være li-ttlitt! for åpenEN KLEM! tenkte jeg EN klem  være perfekt. Kanskje jeg kunne  henne opp i humøret. Jeg mener når jeg ser andre er lei seg, gir jeg alltid dem en klem.  
 jeg gikk for en klem, men det gikk ikkesærlig bra, for å være ærligJeg hoppet opp i armene hennes. Men.. hun bare dyttet meg vekk? – E-hh, å-å unnskyldJeg burde ha spurt 
f-først!  Fjeset hennes ble iskaldtog hun  meg rett inn i øynene og sa: - Nei, -h-hv-a men-e-er du med nei-istammet jeg sjokkert. – Jeg vil ikke være vennen din. La meg være i fred. 
Jeg var sjokkerthun var ikke redd for å utrykke følelsene sine. Hun var iskald. For å være ærlig trodde jeg aldri at hun skulle ha den reaksjonenHun snudde seg og gikk sin vei 
  
Jeg vet jeg ikke burde gjøre dette, men jeg var  nysgjerrig  hvor hun droog hva hun pleier å gjøre jeg fulgte etter hennegjennom en 
lang korridor med mange elever i. Det er bra den ikke var tom, hvis ikke hadde hun lagt merke til de tunge skrittene mine allerede. Hun gikk med en rett rygg, med hendene bakpå. D jeg at alle elevene begynte å gjøre det samme som det jeg  i sta, de  livredde ut. Jeg tenkte til meg selv hva er det med denne jenta som folk blir livredde av? jeg ser ikke noe skummelt i henneunntatt de iskalde øynene. Det
føltes ut som om de gjennomskuet meg, gjennom sjel og kropp.  
  
Plutselig var alle elevene borte, det var bare meg og henne igjen . Hun snudde seg sakte. Jeg fikk panikkog fant det nærmeste klasserommet. Det var mørkt her, og det  ikke ut som om noen hadde vært her  en lang stundJeg gjemte meg bak en 
bokhylleog ventet til jeg hørte henne begynne å  igjen. - U-æhæsjEdderkopp spinn- å neiTenk om hun hørte det. Det var da jeg hørte tunge skritt  mot min retning. Jeg hørte noen åpne opp døren sakte.. 
  
Det var……… vaktmesteren!? Hva i-, hva gjør han her!? Jeg gikk fram fra gjemmestedet mitt, og i mens jeg gikk 
bort til han prøvde jeg å finne  en unnskyldning. Han   meg med et mistenksom blikk. Jeg visste at dette var tegn  at jeg kommer til å komme i trøbbel. – Er dette din første dag  skolen? - J-ja, sa jeg skamfulltJeg var fullt klar over konsekvensene jeg kom til å få. Jeg hadde også gått glipp av den første timen jeg hadde  denne skolen! Bare  grunn av at jeg  en mistenksom jente
- Jeg skjønnernår jeg begynte  denne skolen, var jeg også kjemperedd og gjemte meg  alle slags mulige steder. – Hva var du redd for? spurte jeg lavt. – Rektorog masken. – Jeg   lykke til. -Men maskenHva mener du!? Men han hadde allerede gått 
  
Jeg   klokka, 4.15! Hvordan!? Har jeg vært her  lenge!? Skolen slutter 2.45! Jeg hørte noen skritt, og løp fort bak en stolpe. De stoppetjeg kunne høre at det ikke bare en person, men minst to. De snakket lavt, men jeg kunne høre mesteparten av det de sa.
 – Hvem er den neste offeretjeg vil bare bli ferdig med dette. - Den nye jenta Neko. Hun kan bli en god bridge spiller, og jeg kan ikke  la noe komme i veien for å ødelegge statusen min som rektor. Jeg er den beste bridgespillereningen andre. Bli kvitt med henne! 
Jeg kjente kroppen min ble iskald, og jeg klarte ikke å bevege meg i det hele tatt. DE SNAKKER OM SØSTERA MI! NEKO, JEG MÅ ADVARE HENNE! 
Jeg stakk hodet litt frem for å se hvem det var. Rektor!? Og henne rare jenta med maskenHva gjør hun med rektor!? Jeg  komme meg herfra fort!   
  
Er ikke det søstra til Neko? Jeg har bare lyst til å bli ferdig med dettejeg har ikke lyst til å leve i et fengsel hvor alle er redde for deg, bare  grunn av en maske. Men denne jenta tidligere er den eneste som ikke har vært redd for meg.  Hvis du har du lyst til å bli kvitt masken  vet du hva du  gjøre. – O-ok. 
  
-Jeg  skynde meg hjem! Denne skolen er sinnsykHva er det Neko har gjort mot dem!? At hun er en god Bridgespiller? Hvordan kan de drepe henne bare  grunn av det!? Men jeg kan heller ikke fortelle mamma, hun hadde aldri trodd  meg. - Jeg  fortelle Neko om  det!! 
  
-Neko, jeg er hjemmeNeko kan jeg snakke med deg? -Ja, hva er det? – Jeg vil at du ikke skal  skolen den neste uken. Bli hjemme! – Hva ihva mener du, er dette en prank eller? – Nei, bare gjør som jeg sier, OK!? -Ok, Chill.  Det  da være noe jeg kan jeg gjøre for å stoppe dette! Jeg bør søke det opp! – (masken er en eldgammel myteingen vet om den er ekte, men rykter sier at masken finnes  Hyakkaou privat skoleRyktene sier at den som får masken får beskjed av sjefen/? Ingen vet hvem) om en spesifikk person de skal drepe. Dvil en i familien eller en veldig nær person av den som blir drept,  maskenog den som hadde den får den aldri igjen. Derimot hvis du får masken og ikke klarer å drepe denne personen, får du dødsstraff. Du lurer kanskje  om den personen som er offeret kan stå imot å bli drept eller kan  noen måte unngå å bli drept? Svaret er at du kan spille om det. Du kan spille bridge. Hvis du vinner, overlever du, og personen med masken  taper siden den ikke har klart å drepe personen og får da dødsstraff. Hvis du taper, blir du drept. 
Den eneste måten hun kan overleve på, er om hun vinner spillet. Hun kan ikke løpe for alltid.  Jeg  forberede henne  død og liv. 

– Nekokan jeg snakke med deg? -Mhmer det noe viktig? 
-Eh ja, du skjønner….har du hørt legenden om masken? - Neihvordan det? Ikke si du er redd for en myte!? Pfft. – Nei, det er ikke det, ahh… hvordan skal jeg forklare dette. Vet du hva bare les denne teksten her, ok?   - Ok? 
-Jeg har lest den, men jeg skjønner ikke hvorfor du viser denne her til meg? 
- Jo, jeg overhørte rektor og en annen rar person tidligere i dag med et uhellOg rektor sa at hun ville bli kvitt deg…. 
- Hva!? DU TULLER IKKE SANT!?? - N-nei -m-men hvorfor skulle hun bli kvitt med meg, HVA HAR JEG GJORT?! HUN KUNNE VALGT ALLE ANDRE!! 
- Fordi.. du var visst en trussel for henne. Hun var redd hun skulle miste statusen sin, hvis du kommer i veien. – Så du sier at hun vil drepe meg BARE PÅ GRUNN AV AT JEG ER GOD I BRIDGE!?  - Nekohør her jeg vet at dette er urettferdig, men dette er en livsfare for deg, og du vil vel overleve
- Ja, fortell meg hva jeg skal gjøre. Jeg skal gjøre alt for å kunne overleve! – Ok, du vet hvordan du spiller ikke sant? - Ja. -Ok, jeg skal prøve å finne ut av hvordan vi kan kan klare å spille mot dem, imens  bør du legge deg. Du trenger sikkert å hvile litt etter alt som har skjedd. - Ok, men Somi? - Ja?
– Hvis noe skjer medmeg, vil jeg bare si at jeg er glad i deg, og du er den beste storesøstera jeg kunne ha hatt, 
sa hun med skjelvende stemme. Det var klart hun var redd. Hun kan  når som helst, men jeg skal gjøre alt i min makt for å beskytte henne! Det er min plikt! 
Neko gikk til sengsog jeg prøvde fortsatt å finne ut av hvordan jeg kunne sette opp et spill med dem. Plutselig hørte jeg et skrik. NEKO! – NEKO, HVA SKJER!? - SOMI! HJELP! Jeg spurtet inn  rommet hennes og …. 
  
Jenta med masken! HVA GJØR HUN HER!? Hun holdt en øks rett over fjeset til søstera mi. Hun snudde øksa mot meg og begynte å løpe mot meg. Jeg reagerte kjapt og slo neven hardt i fjeset hennes. Jeg  at den traff siden det kom blod ut av sprekkene på masken. Hun falt ned  bakken, og jeg tok armene til Neko og holdt dem hardt bak meg. - SOMI, JEG ER REDD! - Ikke vær redd. Hvis noe skjer med meg eller jeg blir skadetvil jeg at du skal løpe fort til døra og løpe  fort du kan til naboen, ok!? 
-OK! Det skal jeg! 
 -GÅ VEKK, HVIS IKKE SPARKER JEG DEG I TRYNEt! - Stønn* Dette er ikke siste gangen du ser meg!  dro hun ut av vinduet hun kom fraJeg ringte politiet og fortalte dem om hva som hadde skjedd. – Neko, du er i gode hender politiet er  vei. Dette kommer aldri til å skje igjen jeg lover! – Ok, bra, jeg var livredd! Hun falt sammen  gulvet og begynte å gråteJeg tok henne opp i armene mine og ga henne en stor klem
Jeg hørte at det ringte  døra. Jeg åpnet opp og  et papir med en adresse .  14c Kayoto gate kl 21.00. Dette måtte være der spille skulle spilles 
  
-PsstNekoer du våken? - Hmm hva er det? -ta  deg klærne dine og skynd deg og spis. -Hvorfor det? 
– Det skjer spillet mellom liv og død starter . Hun var sjokkert, men skjønte at dette var alvor og tok  seg klærne sine. 
  
Kl. 20.30 dro vi fra huset. Det var bekk mørkt i gatene. Heldigvis hadde bilen lys. Da vi kom til adressen, kunne vi se en mann som sto ved en dør og passet på. Han er nok en vakt. Vi gikk bort og spurte om hva vi skulle gjøre, og han fulgte oss inn til et rom. Der satt jenta med maskaog bak henne satt rektor i skyggen. Mitt i rommet var et bord plassert med kort spill Neko skjønte hva hun skulle gjøre og satte seg ned. - Lykke til, sa jenta med masken. -Jeg trenger ikke det, jeg kommer til å vinne
- Ok, hvis du sier det så. Dbegynte å spille. Jeg kjente hjertet slå hardereFørste runde hadde begynt. 1-0 til Neko YES! Hun kommer til å klare dette! Andre runde 1-1.  Nei! Det går fint de skal fortsatt spille til en har fått 3. Tredje runde 2-1 Å NEI, DETTE ER IKKE BRA FOR NEKO! Håpet sank sakte, men sikkert.  Jeg  ikke gi opp håpethun kan fortsatt klare det!  DET VET JEG! Fjerde runde begynte. Kom igjen Neko, kom igjen dette klarer du tenkte jeg for meg selv. 2-2 YES, NÅ ER DET LIKT. Neko trenger bare 1 poeng til for å vinne
Men det trenger jenta også! Femte runde begynte. Dette er slutten. Hvis hun ikke klarer det er det over, og hvis hun dør får jeg maskensiden mor og far er dødNeko’s tanker- Å, nei! Hun har trengt meg opp i ett hjørne. Uansett hva jeg trekker, kommer jeg til å tape! HVA SKAL JEG GJØRE NÅ!?- Jeg vet ikke mye om Bridge, men jeg vet at hvis ikke Neko putter  en 0  er det over. 
- Klarer du ikke mer? - StønnNeko’s redde blikk møtte mitt, vi visste at dette er slutten. Hun mimet med munnen: Jeg elsker deg, du trenger ikke ord for å skjønne det. Er det virkelig over? Er dette siste gangen jeg kommer til å se henne, min skjære søsterJeg falt sammen  bakken og begynte å gråte. Jeg visste hva som kom til å skjevi begge gjorde det. Jeg hørte jenta med masken stå opp fra stolen. *smell* -NEKOOO, NEIIIII!!!!!!1 HVA HAR DU GJORT!??? Jeg løp bort til Neko, hele hodet hennes var fullt av blodjeg…….hadde mistet den eneste familien jeg hadde. HUN SKULLE BETALE FOR DETTE! Jeg tok stolen Neko hadde sittet  og heiv den  jenta. -AHHHHHH!!! Den traff rett i hodet, og hun falt nedRektor kom og tok kroppen hennes med seg.
  
Det var da jeg hørte sirenenepolitiet! De  ha sporet meg opp. Drektor prøvde å slippe unna, kom politiet akkurat i det perfekte øyeblikket, de tok både vaktenrektoren og jenta. En politimann kom ned til meg og spurte om hva som hadde skjedd. Jeg forklarte ham det, og han sa at rektoren og jenta skulle  dødsstraff i fengsel og at jeg ikke trengte å bekymre meg for masken. Den skulle brennes og kastetHan sa at det som skjedde i dag og masken aldri skulle bli kjent for noen. Dette hadde aldri skjedde og at jeg skullefortsette å leve et vanlig liv. Men hvordan skulle jeg leve et vanlig liv hvis den eneste familien min er død! 
  
Jeg sitter fortsatt alene i sengen hvor Neko pleide å soveog tenker  henne, men jeg  visst bare  til 
normalen igjenglemme alt, selv om jeg aldri kommer til og glemme det fine smilet til Neko. 
  
Gaby Haraldsenmasken 25.03.2020